hits

Takk til barnehagen

Akkurat n sitrer det antageligvis av spenning i tusenvis av sm kropper som snart skal inn i en ny hverdag, hvor ikke lenger mamma og pappa er tilstede hele dagen.

Foto: Kelly Sikkema on Unsplash
 

Mens noen skal traske inn i barnehagen med hodet hevet og rak rygg, vel vitende om at dette har de gjort fr, skal andre pne porten for aller frste gang.

Nye, ukjente omsorgspersoner. Nye rammer. Regler man ikke har forholdt seg til fr. Barn man ikke kjenner. Heldigvis skal de ukjente omsorgspersonene snart bli til viktige stttespillere. Rammene og reglene skal gi mestringsflelse og utvikling. Barna man ikke kjenner skal bli venner. Kanskje bestevenner til og med.

Les ogs: Snakk med barna om Pride!

Selv har jeg hatt barn i barnehage i nesten fire r. Snart er de to som skal leveres og hentes. Og ja - jeg vet det blir stress nr trtte barn skal st opp og vi skal komme oss av grde, etter hvert i hstmrket. Skkvtt regnty skal rekke trke til neste dag, og votter, sko og luer skal mistes.

Men uten barnehagen hadde veldig lite av min hverdag gtt opp. Derfor er dette min store takk til alle dere som passer p barnehagebarna vre.  Som mter dem med en klem, og srger for at dagen blir fylt av morsomt og spennende innhold. For barnehagen er heldigvis s mye mer enn en oppbevaringsplass.

TV2.no: Barnehageansatte fortviler over ny arbeidssituasjon

Jevner ut forskjeller

Blant annet er den en ypperlig arena for likestilling (som jeg har skrevet i VG om fr). Jeg har tidligere sltt et slag for gjre barnehagen rimeligere - eller helst gratis - p bekostning av kontantsttten. rsaken er enkel: I arbeidet med jevne ut sosiale forskjeller, en av velferdsstatens store utfordringer, er barnehagen et utrolig nyttig verkty. Fagfolkene i Brochmann-utvalget konkluderte i sin tid med det samme - tjenester er viktigere enn kontantinnskudd.

Og noe av det viktigste man lrer i barnehagen, er jo nettopp kommunisere med sprk. Tenk bare hvor mye felles-sang eller lek har s si for verbal utvikling. Jeg om mannen min lo godt da datteren vr kom hjem og sang en engelsk versjon av B b lille lam, B b black sheep, med hy og klar rst for et par r siden. Men det illustrerer egentlig et viktig poeng; p noen dager i barnehagen behersket hun plutselig - i alle fall nesten - en sang p et annet sprk. Det samme stttes av forsker Ratib Lekhals anerkjente doktorgradstudie fra 2013, som fremhever av barnehagebarn har redusert risiko for sen sprklig utvikling. Les mer om den p Aftenposten her.

Viktig sosialisering

En annen av de meste anerkjente forskerne p omrdet, Mari Rege, argumenterer for mer lring i barnehagen, som hun for vrig mener er en av de viktigste lringsarenaene vi har. Det siste er jeg veldig enig i. Og tenk hvor mye man allerede lrer der! For lring hos barn er mer enn kunne alfabetet og enkle regnestykker.

Les ogs: Derfor tar de ut barna i streik

Det kanskje viktigste man lrer i barnehagen, sosialisere, kan ikke pugges fra en bok eller repeteres p en tavle. lre hvordan man fr venner, pleier vennskap og skvrer opp nr man har vrt uvenner, m oppleves i praksis. Det er vanskelig forst at man ikke bare kan rske den mest populre sandspaden ut av hendene p en venn, fr man har opplevd konsekvensene.

Tidligere i r, da Frp-politiker Sylvi Listhaug annonserte at hun trakk seg som justisminister, skrev hun at et facebookinnlegg (...) har omgjort norsk politikk til en barnehage. Jeg var ikke den eneste som lot meg provosere av utsagnet. For alle vet at i barnehagen oppfrer de seg langt bedre.

Kvinnekamp

kjempe for god kvalitet i barnehagen er ogs likestillingssak. At noen velger barnehagen som karrierevei, gjr at jeg str fritt til velge min. Det hadde ikke vrt mulig uten den hjelpen. Derfor er jeg s takknemlig for at datteren min i flere r har vrt et sted hvor hun har ftt s mange venner. Et sted hvor hun har ftt en klem nr hun har trengt det. Et sted hun har kunnet henge opp ned i klatrestativet for hundrede gang og hstet like mye applaus som frste gangen. At den sterkeste i hele verdensrommet har satt et plaster p sret mens jeg har lpt mellom mter. S vi skal ikke kimse av hvilken rolle barnehagen spiller for kvinnekamp.

Og jeg mener ikke at barnehagen er hevet over enhver kritikk. Nettopp fordi den er s viktig br den vre et prioritert omrde for konstruktiv debatt rundt alt fra kosthold til bemanning og andre kvalitetsfaktorer. Det er den ogs ofte.

Kanskje er det ogs derfor s mange mdre - og fedre - har engasjert seg i Foreldreopprret 2018. Et mamma-initiert engasjement rundt kunnskapsdepartementets forslag til lovfestet bemanningsnorm i barnehager. Mens forslaget er ment for sikre nok voksne til stede sammen med barna, har det hstet kritikk for skape liten endring i realiteten.

Oppropet og engasjementet rundt saken viser hvor viktig barnehagen er for mange. Det br alle som jobber i barnehage tar som en stor kompliment.

Hva gjr du hvis barnet ditt fr et bilde ufrivillig spredt?


Foto: Christian Wiediger / Unsplash
 

Mamma, si skjelett.
Skjelett.
RUMPA DI P INTERNETT.

Fireringen min aner ikke hva hun snakker om, men like fullt ler hun seg hjel av spken, eller rimet om du vil, som gr som en farsott i barnehagen. Jeg ler jeg ogs - det hun sier gir jo overhodet ingen mening. Samtidig sniker en tanke seg innp; er det n vi br begynne snakke om bde de bra og drlige sidene med vre p nett?

For selv om det teite rimet skjelett og internett ikke er ment som noe annet enn nettopp dt, s er det et tankekors. Unger for ti r siden ville aldri sagt noe snt. Og bare for presisere; dette er ikke et forsk p overtolke humoren til en firering. Jeg skjnner at for henne, betyr ikke ordene noe som helst. 

F ogs med deg: Snakk med barna om Pride!

Men kanskje det kan vre en pminnelse for oss foreldre. P at allerede fra barnehagealder har barna vre et forhold til nettet. Og at selv om vi ogs har vokst opp, eller i alle fall inn i, en digital tidsalder, s er det naivt tro at barna vre ikke kommer til dra fra oss. Den heldigitale hverdagen de kommer til leve i, vil vre mye mer kompleks enn mange av oss kommer til forst. Det m de fleste av oss bare innse, og forholde oss til. Uansett hva man synes om det, for vrig.

Jeg mener ikke at vi ikke skal prve holde oss oppdatert. For all del. Men det kanskje viktigste vi gjr, er ta vekk skammen ved havne i en vond situasjon. Som at man har ftt et avkledd bilde av seg selv p Internett. Kanskje frivillig frst, i en snap til en betrodd kjreste. Deretter hyst ufrivillig, nr bildet er delt og har spredt seg som ild i trt gress. Det hres kanskje usannsynlig ut, men som VG nettopp skrev om, er hevnporno vanligere enn vi liker tro. Det er ikke greit, og vi m gjre det vi kan for stoppe det, men vi m ogs ve p holde hodet kaldt hvis det rammer vre barn. Ikke eksplodere, men forst.

Les ogs: Gi barna mer fjas og fantasimagi!

Formaninger om at man m vre forsiktig med hva man legger ut er bra det (snork), men la oss vre rlige; kidsa kommer ikke til bruke oss som nettrdgivere til evig tid. Det er forresten sikkert like bra. Mitt inntrykk er uansett at de unge brukerne av sosiale medier har et langt mer bevisst forhold til deling enn det mange middelaldrende Facebook-brukere med dele alt-mentalitet har. Men det betyr ikke at det ikke kan skje at et bilde havner p avveie. For det handler egentlig mer om betro seg til feil person, enn ikke ha nettvett. 

Ikke minst kan bilder havne p avveie uten at man noen gang har delt det selv ogs. oppdage at man blir snikfotografert som barn (eller voksen, egentlig), er knapt mulig i en hverdag hvor flertallet av de rundt en sitter og gjr et eller annet med en mobil. En kanskje vel s aktuell problemstilling for et barn.

Og skulle man havne der at man sitter alene p jenterommet med hovne yne og klamme hender fordi et bilde har begynt spre seg mot sin vilje, da hjelper det lite vite at det ute i stuen sitter et par foreldre som kommer til himle med ynene, sl hardt i bordet og si hvor dum gr det an bli. 

For det er aldri avsenderen sin skyld. Det er det viktigste vi kan lre bort.

Ikke glem: Dette skjer hvis du kjefter for mye p barnet

Den danske feministbloggeren Louise Kjlsen sier det fint i NRKs fantastiske Line fikser kroppen: Kjlsen er en del av feministgruppen Girl Squad, og poserer gjerne uten klr p Instagram, men da programleder Line Elvsshagen konstaterer at det er jo ikke s rart at folk sender nakenbilder til deg. Ikke at jeg mener at det er riktig alts!, gir Kjlsen kjapt svar p tiltale. N victim-blamer du meg, sier hun, og forklarer at det er feil s mye som antyde at hun kan skylde seg selv nr hun fr slibrige henvendelser. Elvsshagen p sin side, satt antageligvis bare spontant ord p det mange av oss tenkte. 

Men Kjlsens poeng om at man ikke kan klandres for hva man selv velger dele, dersom det blir brukt mot ens hensikt, br ikke underspilles. Og dt kan vi snakke med barna vre om, enten det er nr de fr sin frste mobil eller lager sin frste Instagram-konto.

For det frste at det aldri er lov til overstyre noens valg om dele noe privat. Men kanskje viktigst; at det ikke er flaut bli utnyttet. Det er feil, men ikke offerets skyld.

Og det er ikke flaut si ifra hvis man har ftt rumpa si p Internett. 

Snakk med barna om Pride!

Alle norske barn vet hva 17. mai-toget er. N, en dry mned etter, er det p tide snakke med dem om et annet viktig tog.


Foto: Wokandapix pixabay.com

Toget, eller paraden om du vil, gr her i Norge gjennom hovedstaden p lrdag og heter Pride. I Volda og rsta kjrer de sin egen bygde-Pride. Det er fantastisk, og det trengs. S la oss benytte anledningen til fortelle barna vre hvorfor.

Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror p Gud, Allah, Altet og Ingenting., sa Kong Harald i sin tale p kongeparets hagefest i 2016. Det rrte mange, meg selv inkludert, fordi det er s sant, men fortsatt s vanskelig for noen forst.

Bergens Tidene trykket for eksempel nylig et innlegg med tittel Syk homo-dyrking av pressen, hvor innsenderen gr til angrep p Bergensavisenes omtale av blant annet Pride, og mener fok br sknes for den slags. Jeg kunne ikke vrt mer uenig. For tvert imot br vi bruke Pride-dagene til si til barna vre om at vi trenger en slik parade for feire at ikke alle er like, men at vi er like mye verdt. 

Les ogs: Sviknes trekker seg fra Pride-Paraden

Jentekjreste til Elsa?

Har du barn i barnehagealder, vet du hvem Frost- Elsa er. I den enorme Disney-suksessen er det Elsas lillesster Anna som ender opp med finne kjrligheten p slutten av filmen, med ishuggeren Kristoffer. Da ryktene begynte g om en oppflger til filmen, ble Elsas potensielle kjreste ogs en stor snakkis. For hva hvis det kunne bli en jente? Hashtaggen #giveelsaagirlfriend ble brukt flere millioner ganger, etter ha blitt funnet opp av den amerikanske 18-ringen Isabel Alexis, som ba Disney om gi Elsa en kjreste med samme kjnn i en tweet. At Alexis nrmest startet en bevegelse med hashtaggen sier litt om engasjementet.

F ogs med deg: Gi barna mer fjas og fantasimagi!

Disney har ikke svart annet enn generelle og ganske uinteressante standardfraser som at de nsker vre inkluderende. Og hisse p seg drssevis med konservative amerikanere er neppe fristende for den superkommersielle filmgiganten. Men presset er der, og det blir strre. Elsa blir kanskje ikke den frste lesbiske Disney-prinsessen, men jeg er sikker p at hun kommer p et eller annet tidspunkt. Det skulle da bare mangle. 

For per n kan jeg ikke komme p n tegneserieprinsesse eller -prins som ikke er streit. Barnekommers trenger flere rollemodeller med en annen seksuell legning! Og den generasjonen som vokser opp n, kan komme til kjempe dem fram. Det vi foreldre kan gjre, er legge til rette. Forklare at det er verdt kjempe for at man kan elske den man vil, uavhengig av kjnn. 

Rollemodeller i rosa glitter

At alt er love, som det het i den tredje sesongen av NRKs Skam. Aldri fr har en norsk serie tatt en generasjon s til de grader med storm. Og heldigvis fikk homofile Isak sin egen sesong. Hvor gutte-hooking var en like naturlig del av serien som det var da det handlet om Noora og Williams forhold i forrige sesong. Og hvor den superkarakteristiske homoen Eskild setter skapet s hardt p plass da Isak mter sine egne homo-fordommer i dren med utsagnet jeg er ikke snn homo-homo. 

Les ogs: Isak og Even er rets TV-par i USA

Nettopp fordi vi trenger homofile rollemodeller i alle varianter - ogs dem som er dynket i rosa yenskygge og som gr i glitter-topp fremst i Pride-paraden. Det er tross alt de som har sparket opp flest drer for LGBT-bevegelsen, og det br vi respektere dem for. Og vi br lre barna vre at bak tung sminke og prangende klr str det noen veldig modige folk. Hvis vi kan bruke Pride til gjre at barna som vokser opp n fler seg enda friere til elske den de elsker, har vi i alle fall gjort noe. S hvis du som heterofil mor eller far tenker at Pride ikke angr deg, br du tenke igjen.

Retten til vre seg selv

Pride ble ikke skapt for feire det vre homofil, men retten til leve uten bli forfulgt. S i stedet for lure p hvorfor det ikke finnes en lignende bevegelse for heterofile, vr glad for at det ikke trengs. Cirka snn er ordlyden i innlegget som gr som en farsott p Instagram i disse dager. Det beskriver godt hva Pride handler om. 

For oss foreldre handler det om at vi ogs m omfavne samfunnets skeive sider! Barna vre bryr seg ikke om at kompisen har to mammaer eller to pappaer - hvis vi ikke forteller dem det. De bryr seg ikke om at et par av gutta i barnehagen liker seg best i Elsa-kjole - hvis vi ikke forteller dem det. Barn er fine snn. 

Men de lrer fort. S det vi br lre dem, nr de stopper opp ved den regnbueplakaten, eller ser over skulderen din at det det er regnbuer i Instagram-feeden din, er at vi fortsatt trenger Pride. At det ikke alltid har vrt snn at gutter og jenter har kunnet vre forelsket i samme kjnn uten fordommer, og at det fortsatt er folk som mener kjrlighet bare er mellom gutt og jente. Men at de folka tar feil.

S ha noen fine Pride-dager - i alle regnbuens farger!
 

En sponset fremtidskrise

Unge, norske kjendisdamer blir tilbudt en slags extreme makeover mot vre reklameplakater. Stopp verden, jeg vil serist av.

I alle fall blir jeg livredd av tanken p at alle de sm jentene som vokser opp n skal bli offer for den mest kyniske markedsfringen for skjnnhetsoperasjoner jeg noen gang har sett. 

La meg frst oppsummere de siste dagenes hendelser p Instagram: Det hele startet med at popprinsesse Julie Bergan langet i en bildetekst ut mot en foresprsel hun hadde ftt fra noen som ville sponse henne. Henvendelsen kom fra en svensk aktr som skte samarbeidspartnere som ville utfre behandlinger som fillers, botox og brystforstrring. I en lang tekst tok Bergan et knallhardt oppgjr med tilbudet, og la til at hun aldri kom til basere lykke p hvordan hun s ut. 

Les mer om saken p TV2.no her!

Ikke lenge etter kastet Jenny Skavlan seg p, og deretter har Instagram kokt av ulike influencere som har postet at de har ftt samme foresprsel. Heldigvis er nesten alle med negativt fortegn. 

Likevel. Foresprselen i seg selv er foruroligende, antallet som har mottatt den likedant. 

delegger for fremtidens jenter
I en tid hvor man kan leve av vre influencer, er det se kommersielle innlegg i ulike kanaler blitt hverdagskost for de fleste av oss. Instagram har snn sett blitt et snodig samlingssted for sponsede innlegg fra flgerike kjendiser. Vi snakker juice-detox, piller som skal gi bedre hud og lengre hr, kostholdsprogram som skal rense kroppen med bipollen-piller (ikke tull), og lymfedrenasje. Med andre ord: Det er ikke f ganger jeg har scrollet forbi Instagrams mange sponsede poster og tenkt what the actual fuck - men dette tar kaka.  

Jeg har to dtre, og jeg skal helt sikkert slite med holde tritt med hvordan de bruker sosiale medier om noen r. S si at jeg blir livredd nr jeg ser hva forbilder med titusener av flgere p Instagram blir tilbudt av spons, er en kraftig underdrivelse. At mange av disse forbildene sier nei, er selvsagt bra, men det gjr ikke at problemet forsvinner. Bare det se at noen er villige til operere p 24 r gamle Julie Bergan, kan vre skadelig i seg selv. For vrig var ogs forfatter Linnea Myhre, som bokdebuterte med en 191 sider lang skildring om livet som anorektiker, p mottakerlisten.

Og det handler egentlig ikke om kritikk av folk som har gjort kosmetiske inngrep, det er en annen debatt. Det handler om at vi m legge til rette for at vi kan oppdra en generasjon sterke jenter som har tro nok p seg selv til gjre akkurat det de vil, ikke begrenset av drlig selvflelse og et kroppspress uten sidestykke. 

Kvalmende markedsfring

Vi vet at altfor mange unge sliter psykisk. Det viser en rekke underskelser, blant annet Anders Bakkens rapport basert p svar fra over 240.000 norske skoleelever. Her kommer det fram at over en fjerdedel av ungdommene p videregende sliter psykisk. Mest ker det for jentene. trekke fram utviklingen i sosiale medier som en del av rsaken er langt fra urimelig. De fleste av oss ser ikke tilbake p tenrene som den mest selvsikre perioden i livet, for si det mildt, s legger man p mange timer i uken scrollende p en feed fylt av unge kvinner som promoterer plastisk kirurgi i tillegg, s har vi antageligvis oppskriften p en depresjonsblge. Heldigvis er vi ikke helt der. Det virker jo som om de fleste sa nei i denne omgangen. 

Men vi er ikke s veldig langt unna heller. Paradise Hotel-Noor var tidlig ute med promotere sponset Restylane i leppene i 2009. I rene etter har en drss med influencere fulgt hennes eksempel. Ikke minst kunne fjorrets russejenter f rabatt p leppeforstrring p klinikken Ansikta Medica, skrev VG. Markedfringen er penbart siktet eksepsjonelt kynisk dit den treffer hardest: P usikre, unge jenter.

Lov p vei?
I dag er det i all hovedsak forbudt reklamere for alkohol. rsaken, iflge Helsedirektoratet, er hindre pvirkning som frer til kt ettersprsel av alkoholholdig drikk. At vi mangler lignende lovgivning nr det gjelder kosmetiske inngrep, er ikke bare bakp, det er helt krise. Det viser de siste dagenes Instagram-storm. La oss f p plass markedsfringsregler som skal hindre pvirkning som frer til kt ettersprsel av silikonpupper, strre lepper og strammere panne blant unge kvinner, og det litt kjapt. 

Heldigvis skjer det ting. Nylig vedtok Stortinget at regjeringen skal se p muligheten for regulere markedet for kosmetiske injeksjoner bedre. I forkant hadde barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Hellelans og Folkehelseminister sa Michalsen invitert et lass med influencere til samtale om kroppspress. Det er bra at Helleland ser ut til ta problemene p alvor. Det eventuelle lovverket burde riktignok kommet for lenge siden, og n haster det. 

Og enda mer heldigvis, er den norske kjendisarenaen full av damer som ikke bare sier nei, men som sier ifra. Og kudos til Julie Bergan som sto opp mot galskapen og sa nei til tilbudet. Hun skulle bare aldri ha ftt det.

La ungene se p VM, da

Jeg husker s godt at mamma og pappa var skikkelig flinke til legge meg klokken syv hver kveld, og at vi aldri brt de gode rutinene. Sa ingen barn noensinne.

Portugal's forward Cristiano Ronaldo gestures during the FIFA World Cup Russia 2018 preparation football match Portugal vs Algeria, at the Luz stadium in Lisbon, Portugal, on June 7, 2018. (Portugal won 3-0) ( Photo by Pedro Fiza/NurPhoto via Getty Images)

Portugals stjernespiller Christiano Ronaldo vil neppe at ungene skal hysjes i seng fr han har ftt sjansen til f dem fotball-hektet. Foto: Getty Images

Sitatet har jeg diktet opp for illustrere hvorfor jeg har tvilt meg fram til at det m vre lov strekke litt p leggetidene i tiden framover. For om ikke mange dager starter fotball-VM i Russland. I en mned blir det fotball p skjermen hver kveld, og vi foreldre skal sprre oss selv: Er det greit at barna skal f vre oppe og se? Jeg snakker da selvsagt ikke om babyer eller de aller minste barna, som neppe bryr seg nevneverdig uansett. Men fra 7-8 r og oppover - skal de f drye leggetiden til siste kamp er spilt for dagen? 

La det vre klart: Jeg bryr meg svrt lite om fotball. Selv om mannen min jobber med sport og skal vre p jobb i Russland under store deler av det nrstende verdensmesterskapet, har ikke engasjementet smittet over, for si det mildt. Faktisk mtte jeg senest forrige uke dobbeltsjekke at Norge ikke engang er med. 

Til syden i sommer? Ikke glem disse rdene!

Det sagt, s har jeg en viss respekt for at store sportsyeblikk kan bli til gode minner som man har resten av livet. Derfor br barna f vre oppe for se p litt VM. Ikke alle kampene selvsagt, det gr en grense. Men vre oppe de ekstra timene det tar for f med seg de virkelig store kampene, det m vre innafor. Nr de siste kampene for dagen er spilt i 90 minutter, er klokken 21.50. S kommer eventuelle ekstraomganger og straffekonkurranser i tillegg. Skoleferien begynner for de fleste 21. juni eller fr - alts fr de viktigste kampene, sluttspillet, er i gang.

Enormt engasjement

Mannen min ble hektet p fotball da han var tte og Vest-Tyskland vant fotball-VM sommeren 1990. Han husker antageligvis Kameruns spissveteran Roger Milla som danset ved cornerflagget etter ml bedre enn vr datters frste skritt. Hva som kommer til bli den store snakkisen i r vet vi enda ikke, men n ting vet vi: Det finnes knapt arrangementer som engasjerer bredere globalt. Selv om man er langt under snittet interessert, er det enkelt se verdien av denne sportsgleden.

Under VM i 2014 la jeg ut dette bildet fra stuen vr av mannen min og datteren vr:

pyym_dlRki

Det er mulig anse det som en del av kulturoppdragelsen, faktisk. Vi snakker hundretusener som strmmer ut i gatene for feire fremgang for sine helter. TV-tallene for 2014-VM viste at 3,2 milliarder av klodens beboere s minst ett minutt fra VM. I Peru gikk staten inn og innfrte nasjonal helligdag da de kvalifiserte seg til rets VM.

Betydningen skal ikke undervurderes - ikke minst fordi den forener oss p en helt spesiell mte. Bde innad og p tvers av nasjoner. Og i en tid hvor norske skoleklasser gjerne er sammensatt av en rekke ulike bakgrunner, er det fint flge med p et arrangement hvor s mange land er med for vise seg fra sin beste side. Kanskje gir det dem som har en fot i en leir et annet sted muligheten til vre ekstra stolt av landet sitt. Polen, Marokko og Tunisia er for eksempel med og kjemper om pokalen i r - land som har sterke immigrasjonsbnd til Norge. 

F ogs med deg: Dette skjer hvis du kjefter for mye p barnet

Samlende kvelder

Den anerkjente psykologen og familieterapeuten Hedvig Montgomery forklarer i sin bok Foreldremagi at noe av det viktigste man gjr som forelder er bygge tilhrighet. At ogs barn trenger fle at de er en del av en flokk. Tilhrighet kan man iflge Montgomery skape gjennom felles fokus, og ritualer som viser at familien hrer sammen. Det handler ogs om pne hjemmet for barnas venner, s de fler at dette er deres hjem - og her kan de vre med p skape fine stunder sammen med andre. 

At barna kanskje fr lyst til lpe ut i nrmeste ballbinge dagen etter for gjenskape Lionel Messis dribleraid eller f med vennegjengen p et spansk mnsterangrep, er jo heller ikke negativt i smarttelefonens tidsalder (fotballreferansene i denne setningen er lagt inn av mannen min, jeg har knapt vrt i en ballbinge).

Lei av fotball? Her er 14 spennende kjemieksperimenter for barn

Sett i lys av dette, s gir det enda mer mening vre litt raus med bde tid og rom nr hendelser som VM i fotball drar i gang. Det er en gyllen anledning til la barna vre med p invitere. Tenk bare hvor samlende en fotballkamp kan vre.

Man husker avvikene

For den kanskje aller viktigste grunnen til at jeg vil la ungene f med seg sluttspillet i VM, er denne: Det er ikke frst og fremst rutinene man ser tilbake p og husker med et smil. Det er da men brt dem. De gangene man fikk lov til vre med p noe som fltes ekstra spesielt nettopp fordi det var et avvik fra rutinene. 

Men for all del. Blir det for mange avbrudd, har man jo ingen rutine lenger. Og som tobarnsmor vet jeg hvor viktige spise- og svnrutiner er. I hverdagen er de nrmest livsndvendige. Og det er usannsynlig slitsomt med barn som ikke har ftt sove i nrheten av det de trenger. Men jeg ser ogs verdien av gode minner. S akkurat nr de viktigste kampene gr, m det vre lov fire litt p kravene. 

Og heldigvis er det snart ferie for de fleste nr sluttspillet starter 30. juni. 

Flg meg gjerne p Instagram p @martinelunder!

Ti tips for fly med barn

Det virker som om det er en slags gjengs oppfatning blant mange om at eksotiske ferieplaner br legges p hyllen etter at man har ftt barn. Og at mye av rsaken er at fly med barn - det er fryktelig slitsomt. Jeg er ikke enig. I vr lille familie har vi definitivt hatt vre mindre avslappende flyturer, men ingen som ikke har vrt verdt det nr vi kom fram. Alt handler om innstilling - og noen sm triks.

Her har du mine beste, hvis du skal fly langt med sm barn:

 

1. Bygg positive forventninger.

Jobben med gjre flyturen best mulig for alle, starter lenge fr dere gr p flyet. Min erfaring er at mye handler om hvordan bde en selv og barna er innstilt p at flyturen blir. S bygg positive forventninger p forhnd!  Ikke snakk om flyturen som det mest slitsomme i verden, men heller om at det er en spennende del av ferien.

2. Ikke g p frst.

Ofte nr man leser om fly med barn, s rdes man til g p flyet s tidlig som mulig. Derfor legger ogs flyselskapene ofte til rette for at familier fr g p frst. Skal jeg gi et rd p dette omrdet, s er det gjre stikk motsatt. Dere skal sitte p det flyet lenge nok - ikke kast bort en halvtimes sitting i et trangt fly fr dere m. Srg heller for vre godt forberedt nr dere faktisk skal boarde, slik at dere ikke forsinker andre gjester med bruke lang tid p finne ut hvilken hndbaggasje som skal i hattehyllen og hva dere trenger under beina.​

Ser du en barnevogn med teppe over i varmen? Si ifra!

3. Ha med matpakke.

Skal man fly langt, er sjansen stor for at dere fr servert mat p flyet opptil flere ganger. Men mange barn synes det er stas f litt ekstra snacks til filmtittingen. Og for slippe at blodsukkeret kjrer berg- og dalbane, kan det vre lurt tenke i retning frukt og br. Flyselskapet server jo uansett ofte litt kjeks og noen sm desserter i lpet av flyturen.

4. Ta med nok klr.

Vi har sittet i alt fra stekende varme til iskalde fly. Og frysende barn som gr halvforkjlet av flyet etter ti timer i luften er ingen "hydare". En ekstra ulltrye og jakke er derfor lurt, og mye og behagelige klr generelt. Har du med baby s er skift ekstra viktig ? det er utrolig lett sle med en baby p fanget, og vte klr er ikke deilig for noen.

F ogs med deg: Slik beskytter du barna i solen

5. Smokk er gull

Man kan jo tenke seg selv hvor ubehagelig det er med dotter i rene p flytur. Tenk bare hvor ekkelt det er for et lite barn. Har du en som er i smokke-alder, er bde smokk, amming og tteflaske forebyggende under opp- og nedstigning. 

P bildet over ser du vr da to r gamle datter p vei mot flyet p flyplassen i Jordan.

6. Egen sekk - med noen overraskelser

Det er merkelig hvor morsomt barn synes det er med sine egne ting. En egen ryggsekk for eksempel, med matpakke og favorittkosedyret som mini kan velge ut selv, er i alle fall veldig populrt i vr familie. Skal vi fly virkelig langt, legger jeg gjerne ogs oppi en liten overraskelse, som en ny tegneblokk, oppgavehefte eller lignende. Da blir det av en eller annen grunn ekstra stas g ls p.

7. Ipad

Nr de(n) minste begynner bli litt lei, er det gull ha en iPad tilby. Jeg skjnner faktisk godt at det ikke er s lett finne roen i et fullt fly for et barn, og synes det er helt innafor se litt film eller serie p iPaden.

Vrt triks er ikke ta den fram med n gang, slik at det faktisk settes pris p nr den kan brukes.

Og for all del - husk laste ned filmer eller serier slik at de kan sees uten nett. Her snakker jeg av erfaring, og flere ganger har jeg og mannen min desperat . For tro meg: Nr du er oppe i 12.000 fots hyde og My Little Pony ikke spiller av, da har du et problem.

Les ogs: Dette m du vite om barnevogn p flyet

8. Egne hretelefoner

Og skal dere bruke skjerm p flyturen, kan det vre lurt ha med egne hretelefoner til barna. De som selges p flyet har ofte i overkant hy lyd for sm rer, og det finnes egne hretelefoner som srger for at lyden ikke blir for voldsom. Ikke minst finnes det mange ste varianter som er ekstra stas ha p seg!

9. Legg en plan

Tenk at dere ikke skal brenne av alt kruttet med n gang. Det er ikke ndvendig legge en kjekspakke, iPad, tegneblokk og bamser p bordet samtidig. Tenk at godsakene skal porsjoneres ut over hele flyturen. Og ikke minst - tenk p nr det er lurt sove, og prv hold den planen. Med en plan er det mye enklere ta smarte valg under veis; man fyller jo helst ikke p med sukker fr soving, og man tar kanskje ikke opp iPaden rett fr maten kommer. Tenk totalpakke!

10. Vr mentalt forberedt

For nei - alt kommer selvsagt ikke til g etter planen, uansett hvor god den er. S vr forberedt p at dette ikke blir de mest avslappende timene av livet, og innfinn dere med det. En hylende baby p flyet er slitsomt, men det gr over. Og ryker soverutinene det dgnet, s er ikke det heller verdens undergang. S lenge dere er innstilt p at dette er noe dere fr til, s gr det meste bra. Jeg lover!

God flytur!

Noen frste ord

Mitt frste innlegg p bloggen!

Som redaktr for Foreldre & Barn og leder for Egmonts foreldre-innhold, skal jeg bruke denne plattformen til skrive litt n og da om ting vi foreldre er opptatt av. Selv har jeg to dtre p 4,5 r og ni mneder, og begynte i Egmont for fire mneder siden, etter nesten syv r i VG.

Kom gjerne med innspill til ting du vil jeg skal skrive om!

Martine