«Men har du prøvd å…?»

Foto: Ida Bjørvik

Svaret er ja. Ja, ja, ja og ja. Jeg, det vil si vi, har prøvd alle triks, råd og metoder som finnes der ute når det kommer til barn og søvn. Men vi sover fortsatt ikke.

«Kanskje vi burde begynne å leve livene våre på natten», foreslo mannen min i fullt alvor for snart fem år siden. Vår første datter var bare noen måneder gammel. Og etter nok en natt uten en time sammenhengende søvn hadde han konkludert med at det kanskje var best at vi spiste middag klokken 06 en periode, la oss i ti-tiden på morgenen og sto opp igjen da andre tok kvelden. Det var et ekte forslag, fremført med småhes stemme, bustete hår og øyne så smale som streker. Og det var nok bare rent praktiske ting (som at han hadde en jobb) som gjorde at vi ikke gjennomførte.

For å gi litt bakgrunnsinformasjon: I 2013 kom vår families første tilskudd til verden. Lakenskrekk fra dag én. Mannen min kan riktignok erindre en periode med grei søvn i 2016, men så bestemte vi oss jo å gå for runde to. Det kan ikke bli like lite søvn denne gangen, humret vi.

Høsten 2017 kom et nytt lite menneske med lakenskrekk til verden. Humringen stilnet.

Ta opp av sengen, ikke ta opp av sengen, synge «So ro» lavt, synge «So ro» veldig høyt, holde helt kjeft. Legge tidlig, legge sent, legge i vår egen seng. Metodene er mange når det kommer til å få et barn til å sove, og jeg er sikker på at vi har prøvd det meste.

Om jeg er kjent med at «søvn avler søvn»? Har vi prøvd å la minsten sove lenger på dagen? Ja da, det har vi også prøvd.

For man får jo en del råd langs veien. Og her jeg sitter i søvn-ørska tenker jeg at folk grovt sett kan deles i to. De som tror «deres metode» funker for alle, og de som ikke tror det. For min egen del kan jeg komme med følgende innspill: Før man gir et (muligens velmenende) råd som begynner med «men har du prøvd…» til en søvnløs småbarnsforelder, spør deg selv om det finnes så mye som en ørliten sjanse for at vedkommende kan ha tenkt på det selv. Hvis svaret er ja, kan du spandere en stor kaffe i stedet.

Men har jeg prøvd å kutte ned på dagsovingen til barnet? Kanskje droppe den, for å spare opp til natten? Det kan være vi har tenkt på det ja.

Bunnpunktet for barn nummer to nådde vi forresten på denne vinterens store familieferie. Vi hadde sjekket inn på hotellet vi hadde spart til å bo på. Badet i bassenget på taket med utsikt over hele Singapore. Jentene hadde til og med sjarmert resepsjonisten til å oppgradere oss, så de hadde fått eget soverom. Vi hadde tilrettelagt til det parodiske. Alle hadde det de trengte, ingen skulle behøve å lage en lyd. Nydelig. Så langt på ferien hadde vi knapt sovet en halvtime sammenhengende grunnet overvurdering av egen evne til å fly langt med barn, samt undervurdering av hva jetlag gjør med en familie på fire. Nå skulle det hviles.

Overraskelsen var derfor stor da jeg våknet i tre-draget av ikke ett par, men to par stirrende øyne en hårsbredd fra ansiktet mitt. Lillesøster hadde visst gryntet i sprinkelsengen, så femåringen hadde tatt en sjefsavgjørelse om å klatre opp på en puff og løfte henne ut. Nå sto de inne hos meg og hadde for å si det forsiktig ikke spesielt lyst til å legge seg igjen i noen som helst seng.

Siden har det ikke gått stort bedre. Noen greie netter, men ingenting som kan kompensere for følelsen av at man ikke har sovet siden 2013. Paradoksalt nok ville jeg ikke byttet det ut, for jeg elsker selvsagt ungene mine over alt i verden. Håper dog det er lov å si at man er innmari trøtt likevel.

Men har vi prøvd å bruke smokk, da? Jeg kan bekrefte at vi eier anslagsvis 40 smokker, men at der smokk en kort periode var en gudegave for søvn hos den lille, har hun nå begynt å kjøre en variant av «to og femti plukk opp» hvor hele arsenalet kastes på gulvet midt på natten. Gjett hvem som plukker opp.

Og om jeg har brukt rundt en halv månedslønn for å sjekke for låsninger i nakken hos diverse kiropraktorer og fysioterapeuter, spør du? Uten å mukke.

«Føler meg nesten fyllesyk. Er du ikke trøtt?», skrev jeg til mannen min på chatten her om dagen.

«Jeg har blitt menneske 2.0. Upåvirket av skandalenatten», var svaret.

Han sovnet på gulvet rett før middag tre timer senere.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Kanskje fordi jeg søker søvnløse foreldre der ute, som kan si at jeg ikke er den eneste? Eller for å si til andre småbarnsforeldre at vi er flere, og at vi kanskje kan le litt av det sammen? Jeg vet ikke.

Jeg vet heller ikke om jeg har på meg mascara på begge øynene, om jeg har husket å spise lunsj eller hvor i helvete jeg har lagt bilnøklene.

Det jeg vet, er at jeg litt over klokken tre i natt holdt på å booke en kvarters telefonsamtale med en søvnekspert til drøye fem hundre kroner. Og at jeg har googlet «hvor lenge kan man overleve uten søvn» to ganger.

Nå kom jeg forresten på hvor bilnøklene er. De er hjemme, for jeg kjører jo ikke i dag. La dem i kjøleskapet da jeg tok en yoghurt i morges.

Men nå må jeg slutte å skrive før jeg sovner med panna i tastaturet (som egentlig hadde vært veldig deilig). Og heldigvis varer ikke denne søvnløse perioden evig. Blir det som sist, har vi noen gode netter å se fram til i 2021. Fram til det skal jeg drikke masse kaffe og le litt når folk sier «men har du prøvd…».

For ja, det har jeg.

108 kommentarer
    1. Jeg satt 3 døgn med hyyyylende barn da jeg nektet ta opp smokk,vugge,gi drikke,bære,og snakke. Satt som en saltstøtte,men etter 2 år søvnløse netter sov begge trollungene søtt gjennom nettene.

    2. Åh, DETTE!! Har ikke telling på hvor mange «men har du ikke prøvd» vi har fått. Takk for en spot on tekst, det er godt å vite at man ikke er alene. I går satte jeg melken i skapet og havregrynet i kjøleskapet.

      1. Hun jobber fulltid. Som redaktør for Foreldre & Barn. Begge døtrene er i barnehage. Sjekk litt bedre før du slenger ut kommentarene dine!!

      2. Forstår ikke hvordan du kan skrive noe slikt ?🤔 jeg kan med 99.99% sikkerhet si at om de hadde byttet roller for ett par uker . Så hadde garantert mannen ønsket seg tilbake på jobb. 😂en har garantert mer frihet og muligheter for en 5 minutters halvtime pause på jobb enn hjemme 😊

      3. Om det så er slik. Så har du kanskje ikke vært hjemme med unger 24/7 og være på jobb er vem en ferie ift og ha baby/små barn. Og jeg vil tro dem begge jobber hardt for og være ett team.

    3. Er flere av oss ja, her sov eldste natten gjennom når han 10 år. Minste er 7, og våkner bare 2-3 ganger, for å legge seg igjen. Så det blir bedre!!

    4. Åh, kjenner meg sånn igjen! Og jeg har bare vært mamma siden juli ;)! Også tror jeg det er ca 28 år (jeg er 28 år!) siden jeg har ledd så godt av noe som er så trist og fint på en gang ❤️

    5. Dere er ikke alene! Takk for denne teksten <3 og nå måtte jeg puste og telle til ti mange ganger, for å ikke skrive noe usakelig tilsvar til Odd over her.

    6. Så deilig å lese. Min første sov ikke natten igjennom før han var 6 år og vi var galne nok til å få to barn til. Så kan ikke skryte på meg så mye søvn siden 2009. Men det blir heldigvis bedre og bedre, og nye epoker byr på nye utfordringer og gleder.

    7. Det eneste lyspunktet jeg så i perioder var at på et eller annet tidspunkt flytter de jo ut.
      Og man kan jo evt sende dem på kostskole i England. Eller?
      Seriøst, de flytter hjemmefra.

    8. Men har du proevd…. Neida..Bra skrevet.. og til tross for sovnmangelen saa har dere humoren hvertfall. Men fra spoek til alvor (og ikke “har du proevd”), men kanskje tenkt, sjekket (eller allerede gjort) muligheten for aa faa en avlastning en natt eller to? Familie eller venner som kan ta barna ei natt (eller to), slik at dere kan faa superdeilig soevn og komme dere litt mer ovenpaa..
      Har stilt opp for soevntrengende venner ved flere anledninger, og er utrolig hva en god natts sovn kan gjoere (om du kan huske saa langt tilbake).

      Haaper hvertfall det bedrer seg for dere.. Sender dere en stor boette supersterk kaffe og en god klem

        1. Her har vi også hatt en med lakenskrekk fra dag 1 i 2014, og det var først i fjor vi kunne skryte på oss akseptabel søvn. Vi har ingen til å avlaste oss, så han har endt som enebarn 😂 Og det skal han fortsette med å være også 😂 Men for meg var ikke søvnmangelen værstasjon, men heller mamma politiet som fortalte hva jeg gjorde feil, for de hadde jo barn som sov. Så dette kunne de og ikke jeg som hadde unge med lakenskrekk…

    9. Hør hør! Første baby hadde delvis lakenskrekk, men ikke så ille som du beskriver. Men steike det er tungt når det står på. Jeg drømte «nesten» om sovemedisin, litt beroligende, en dæsj alkohol i flaska?! Neida. Joda…. det gikk seg heldigvis til her. Guttungen sov helst på meg, eller inntil meg i lange perioder. Hjalp litt å gå til en osteopat her faktisk. Nå er han 2,5 år og sover tålig greit. Venter spent på nr 2 om kort tid!

        1. Kjenner meg igjen i alt du skriver … også dette med å ønske seg syk .. ikke alvorlig, bare et par dager på enerom på sykehus, med besøksforbud … haha .. Hilsen søvnløs siden 2012

    10. Jeg kjenner meg veldig igjen!! Ikke hatt en full natt søvn siden jeg gikk gravid med H (på avdelingen til S i barnehagen). Og de få gangene jeg har vært borte på seminar eller annet, våkner jeg jo ørten ganger i løpet av natten og lurer på om ungen har dødd eller noe siden han ikke har vekket meg enda… Og ja, man har prøvd alt og litt til! Det er litt godt å høre at det er flere enn oss! Særlig når f.eks broren min som vi deler hus med har to barn, en på 2 år og en på 4 mnd, og begge sover natten igjennom hver natt – fra kl 18.30-19.00 til 07.00-08.00 :O Noen ganger må de til og med vekkes… Det gjør faktisk vondt å vite!! Vi får trøste oss med at de er innmari søte disse små….

    11. Å herrefred her kjente jeg meg igjen på alle punkt. Fikk første barn i 2013 og andre i 2016. Minimalt med søvn med førstemann helt til hun fylte 3 år, bedret seg heldigvis når hun bikket 3. Men da var det på an igjen men nesten ingen søvn med nr to. Hun er nå akkurat fylt 3 år og har ikke sovet en natt sammenhengede på 1,5 år. Det sprøeste er at man blir vant til å gå med hodet under armen, nesten sovne stående eller bare på vei til butikken. Så det bli jækla spennende å oppleve hvordan det er å sove en natt igjennom igjen. Jeg bare vet at når den til kommer, da skal champagnen sprettes. Og ikke minst å få litt fred i heimen. Kjenner nå at sier mannen et ord i feil retning, så kommer trollet fram og klikker i vinkel, for ja lunten blir også veldig veldig liten. Stå på, jeg heier på deg og alle de andre søvnløse mødre og fedre der ute <3

    12. Felles skjebne, felles trøst! Det ER så godt å høre at det er andre som har det på samme måte! Føles ofte som man raver rundt med 2 i promille etter noen av disse nettene. Eller at man bare får dagen derpå, men har gått glipp av festen 🙂

    13. Hej:) Vi spikade fast sonens säng i vår dubbel – blev alltså en ENORM säng. Sonen ligger i sin, men jag e precis bredvid. Ibland kommer han över ändå, å jag lägger mig i hans. Jag måste ha utrymme om jag ska sova. Alla har fått sova ikapp. Efter 6 mån m fantastisk sömn, så har sonens säng kunna flyttats bort 2 m:) Lycka t!!!

    14. Jeg har lyst å skrive noe, men gjør det anonymt siden jeg kan bli gjenkjent. Har vært så sliten med minstemann som kom for snart 6 år siden. Endte opp med at jeg sov på rom med han, og han kom og la seg i samme seng (90cm seng) hver natt. Jeg var så sliten at jeg ikke merket at han krøp over meg og la seg inntil veggen. En gang jeg satt på toalettet på jobb ble plutselig alt svart, og det var ca 15min jeg ikke kunne huske. Sjekket meg hos legen, og de fant ikke noe galt. Etter dette fant jeg ut at det er mulig å duppe av 2-3 minutter på jobb (toalettet…).

    15. Det kommer perioder der hele familien sover. Helt frem til ungdomstiden. Da ligger man våkne og lurer på når de kommer hjem, hvem de er sammen med – overlever de? Ikke snakk om å sovne før du hører ytterdøra. Alle aldre har sin sjarm 😉 og de fleste innebærer lite søvn for oss foreldre. Man blir flink til å sove der man kan. Powernap under tegnefilmer på kino er undervurdert😂

    16. Utrolig godt skrevet og kjenner meg veldig igjen. Hadde en hotellovernatting i forrige uke i forbindelse med jobb og sov så godt at jeg FORSOV meg og sov til 10 neste dag… Måtte utsette diverse møter men kom heldigvis i havn, hehe. Har ikke sovet til 10 siden før jeg ble gravid med førstemann i 2014.

    17. 3 barn her – supersøte på dagtid, nesten alltid blide, men alle 3 har hatet nattesøvn…har også fått masse tips; inkludert et tips fra en god venn i Hellas (som vi ikke prøvde)…. «bare gni litt ouzo på gommene, så sover de så godt om natta» 😂…
      Forøvrig kjører jeg noen ganger i bilvaskemaskinen for en power-nap; ungene synes det er gøy å se på vaskebørstene, og de er fastspent…perfekt for mor å lukke øynene litt…

    18. Min søster har to stykker som kan være en håndfull. De sover bedre nå, men jeg fortalte henne at hun hadde en stående avtale om at jeg kunne komme og sitte barnevakt, så kunne hun låne leiligheten min, se litt TV, sove lenge og spise frokost i ro og mak. Jeg vill at hun benyttet seg av muligheten av og til, jeg hadde jo overskudd. Det var det jeg kunne gjøre for å hjelpe. Jeg elsker de to små, og de er alltid snille og legger seg når jeg er der. rart med det..

    19. Word! Heldigvis er disse lakenekrekkbarna ekstremt nydelige😍. Mitt mantra er forøvrig: «Det er bare for en periode» så får tiden vise hvor mange år perioden varer. Hilsen Hilde

    20. Prøv et par dager der barna ikke får mel eller melk å spise! Det gjorde underverker for vår del! Nå spiser barna normalt, men ikke noe mel eller melk etter ca kl 14.
      Kveldsmat blir da omelett, nøtter, røkelaks, osv.

      Fra å kunne gå flere døgn nesten uten å sove i det hele tatt, sover de nå MINST 10 timer i strekk hver natt! 😀 😀

        1. Jo da, men det skader ikke å prøve i 2 dager, og det er jo ikke snakk om at barna lider noen nød av litt variasjon i kosten? 🙂 For vår del var det i hvertfall et bedre alternativ enn sovemedisin.

          Og takk og loooov så deilig det var å få igjen nattesøvnen!! Lykke til uansett – om det er noen trøst så glemmer man faktisk hvor ille det har vært… <3

    21. Husk at mange spør og gir råd fordi de bryr seg, og muligens har vært der selv, og vet hvor forferdelig dette er..:-) Lykke til. En trøst er at denne perioden kommer tilbake når barna er mellom 14-19 år. Våkenetter med bekymring men da med fraværende barn…. (og mulighet til å sove lenge dagen etter)

    22. Vi trodde heller ikke lillesøster kunne bli verre enn storesøster. Lillesøster kom til verden og våknet 20 ganger hver natt det første året. Det som er veldig bra med det er at vi nå syns ting er ganske ok fordi hun nå kun våkner ca 4 ganger hver natt. Utrolig hva man venner seg til.

    23. Vår datter sov ikke før hun var 7 mnd da fikk vi valergan og det fungerte superfint. Fikk det over en gitt tid så søvnrytmen skulle bli bra 🙂 Hadde en periode i 2 års alderen hvor søvnen uteble men noen netter med valergan fikset det 🙂 Håper dere finner noe som fungerer for dere 🙂

    24. Får trøste deg med at det blir bedre. Har tre barn født 06′ , 07′ og 09′. Og det var ekstremt fra første stund. Minstejenta var totalt annerledes og sov rundtomtrent fra dag én… Nå er det bedre tider 🙂

    25. hos oss hadde jeg 2 netter med tytteflaske med vann en smokk og holdt i hånda da begge var ca 6 måneder. De gråt begge i 2 netter av og på sov gråt sov, jeg satt der og bare holdt i hånda eller en god varm beroligende hånd på mage så de slappet av. Etter dette sov de fra kl 1830 til kl 0500 stort sett bare brutt av et par tutti rop på tutten. Og da de ble større bar vi de tilbake i senga si når de våknet kl 4 med her står vi ikke opp før kl 0600, men en god klem. Nå er de mye større og sover fra 20 til kl 7-8 i helgene. Det blir bedre 🙂

    26. Dette var befriende deilig å lese, vi er nok mange i samme båt. Joa, selvfølgelig hadde det vært knall om man plutselig fikk et magisk tips som faktisk virket, men som regel har man mest behov for litt sympati, og kanskje litt kaffe. Selv har jeg bare én ettåring å forholde meg til, men det tar virkelig på å være så mye våken i løpet av natta. Omtrent hver natt bestemmer jeg meg for at hun får bli enebarn, men ombestemmer meg alltid på dagtid, hun er jo så flott og nydelig. Trøster meg selv med at hun elsker å være våken og å suge til seg inntrykk, og sikkert derfor kommer til å bli supersmart 😉

    27. Skulle ønske st jeg hadde noen gode råd å komme med, men her fungerer varmt lsvendelbad før legging, og de samme rutinene som vi har hatt lenge.. men skal ikke si det alltid fungerer.. vi har desverre måttet ty til medisiner, da poden sovnet 19, våknet 01-0130 og sovnet 3, og holdt dette på til vi var hårsbredd unna å rakne totalt.. så ja, vi måtte bruke vallergan og circadin for å styre søvnrytmen tilbake i rett kjøl.. da må vi opp til samme tid, og i seng samme tid hver dag.. Føler med dere! Trøst dere med at snart blir de tenåringer og sover til over 12!

    28. Heia alle fantastiske foreldre💜Håper barna gir dere uendelig mange spadager når de er gamle nok til å sette pris på innsatsen😊Bra jobba💪💪💪

    29. Huff, dette gav skikkelig flashback… Vår nr tre sov ingenting og det var grusomt. Kranglet meg til henvisning til spesialist da jeg hadde mistanke om reflux. Få dager etter medisin start hadde vi en ny gutt!
      Jeg følte meg ikke menneskelig før etter to år😜 og tok enda lengere tid før gode netter men null oppvåkning..
      Lykke til! Dere er ikke alene om tøffe tak, slitne kropper og bomull i hodet..

    30. Godt skrevet! Vi har aldri hatt avlastning, søvnløs siden 2014. Ble innlagt på sykehus i fjor og fikk da all verdens tid til å endelig sove sove sove, bare være meg. I grunn ganske kjærkomment.
      Men, hvem lengtet sånn hjem til barna at jeg skrev meg ut en dag før? 😊
      Så søvnløst ja, men akk som vi elsker dem❤

    31. Har dere gjesterom?
      Jeg og mannen har byttet på å sove på gjesterommet i perioder med lite søvn. Det er bedre med dårlig søvn annenhver natt en sammenhengende i 3 år.

    32. Nå skal jeg være nok av en av de irriterende som kommer med forslag om «har du prøvd», jeg starter derfor med å beklage det, men jeg lover deg at det er godt ment og jeg kan kanskje tenke meg at du/dere ikke har prøvd dette?? Tror du på at du får det du forventer, fordi ting har vært sånn «så lenge» eller det er vanskelig å tro at det skal endre seg? Utrolig mye sitter i hodet og kroppen vår. Så jeg foreslår coaching. Gi deg selv og mann ett par timer hver, dere har uansett ingenting å tape på det ☺️ Og siden jeg er coach selv så anbefaler jeg gjerne en av de dyktigste jeg kjenner rundt der dere bor😘❤️

    33. Herligheten . skulle tro du beskrev mine barn som er født i 2012 og 2015. Heregud jeg savner søvn. Fortsatt ikke en natt søvn uten en av ungene kommer traskende om natta. Når jeg endelig kan begynne og sove er der vel på tide og være våkene om natta fordi du lurer på om de kommer hjem snart.

    34. Har du prøvd å være konsekvent med én metode over tid? Virker som dere har prøvd «alt» i hvert fall..

    35. Å det her kjenner jeg meg veldig igjen. Har to frøkna på 3 og 6 år og de netter e har fått søv normalt har e vært bortreist. Har aldri hatt søvebabyer og søvn har hele tiden vært en kamp med begge to. Frøkna på seks har det siste året endelig søv normalt i si seng. Sovner alene i si seng etter nattasang/lesing, menkomme rinn til oss rundt halv seks-seks. Har noen dager da ho kommer tidligere pga mareritt. Minste tøtta trudde vi at vi endelig fikk skikk på i høst da ho en periode bynt å søv fra 7-5 i si seng. Men pga magetrøbbel over tid, så kjem ho vandrende alt fra 11-1. Våkne mye Og sia e sjøl tar enkleste vei for mest mulig søvn så får ho legg seg sammen med oss. Jeg er mye alene og for å fungere så treng e søvn sjøl. Men må vel mote me opp til en ny kamp og føre ho tilbake,

    36. Spot on!! Og her kommer et utrolig viktig poeng: Jeg har 3 nydelige barn. Nr. 1 og nr. 3 sover. Mellomsten sover først nå, etter 7 år. Og vi har gjort akkurat det samme med henne, som med de andre to!!! Det er barnet det kommer an på, ikke hva foreldrene har prøvd.

    37. Søvnløs er fornavnet! Husker vi til slutt noterte hvert klokkeslett vi var oppe til lillemann, og når det viste at mellom 2300-0600 dreide seg om 38 ganger, da begynte fastlegen å ta oss på alvor! For frem til da, da var gutten blitt 8 mnd, var alltid svare «prøv å….» eller «har du prøvd…»!!! Fra han var 10 mnd fikk vi til slutt litt medisin som var søvndyssende, dermed ble det redusert fra 38 ganger til 10-12 ganger… fortsatt ganske mye!!! Sov ikke før han passerte to år!!! Å etterhvert fikk vi jo flere, typiske utsagn fra venner og familie «man får jo ikke en til som sover så dårlig……», jo det gjør man… andre man var riktig nok LITT bedre på soving, men han er nå snart 4 å sover enda ikke en hel natt… å på toppen av alt, fikk vi nr tre litt fortere enn planlagt… nr tre fikk sovemedisin tidlig, for at mor ikke skulle rable… han er straks to år å sover faktisk hele natten stort sett nå, uten medisin, men det krevde mye jobb å komme dit også!!! Jeg tenker at vi foreldre som får «slike barn», vi er de sterkeste og flotteste som finnes, for frarøvelse av søv n er et kjent tortur redskap, og at vi da fortatt hver eneste dag står opp og gjennomfører dagen med barnene på lik linje med andre som sover! Det sier litt om oss!!! Stå på!!!

    38. Herlig innlegg (og litt provoserende med de som kommer med råd også i dette kommentarfeltet… Men de om det.)

      Hjemme hos oss føler jeg at søvn har gått fra å være noe man må ha til noe man bør ha. Fint å få sove, men det humper og går uten også :p

    39. Synes nesten du er heldig som skriver at du ikke har sovet siden 2013…hihi… første jenta mi er født prematur i 2006. Var alene med henne i 5 år. Hun sov ikke en eneste natt rundt før hun begynte på skolen. I tillegg hadde hun natteskrekk. Så midt på natten satte hun i et skikkelig hyl. Jeg hoppet ut av sengen og måtte holde meg fast i dørkarmen for ikke å falle i gulvet. Måtte ha henne i sengen med meg ellers kunne jeg bare avsluttet studiene jeg holdt på med!!
      Da jeg fikk nr 2 var hun fremdeles i sengen min om natten. Og det ville nr.2 også. Så da hadde jeg to barn i sengen…puh. Kort tid etter kom nr 3 og jeg hadde bestemt da at det ikke var plass til 3 unger i sengen, så hun har alltid sovet godt i egen seng på eget rom. Nr. 1 sluttet å komme inn i min seng i en alder av 10år ca puh…da var jeg lei og sa hun måtte gå tilbake i egen seng!!
      Nr. 2 er nå 3 år så han får bli en stund til 😉
      Det ordner seg alltid til slutt!!

    40. Ikkje stryk på, ikkje kos, ikkje vugg, ikkje klapp,
      ungen blir jo bortskjemt hvis du e for slapp!

      Ikkje smil te ikkje se på, for Guds skyld ikkje le!
      Ungen vil jo ikkje sova då, ikkje rart du ikkje får det te!

      Aldri, eg seie aldri, la ungen sovna på ditt bryst,
      Då komme han aldri te å sovna sjøl, heilt av egen lyst!

      Viktig, så viktig, han må sova på eget rom! Sjøl om sengå uten han kan følas kald og tom

      Pass på, venn an te, helst før han blir født,
      Sova heila nattå, bare drømma søtt

      Hvis han grine, la han grina, har bare godt av det!
      Får så sterke lunger då, bare vent å se!

      De har greia på det alle, mest de UTEN små,
      Koss me best ska gjørr det, ka vei me ska gå

      Eg e ikkje vanskelige, eg gjørr så passe meg,
      Har vel aldri brydd meg, koss DU gjørr det hos DEG!

      For eg vett så godt at årå, de går så alt for fort
      Då kan me ofte trega på, alt me sko ha gjort

      Då vett eg i mitt hjerta, at om eg feil har gått,
      Bomma titt og ofte, på både stort og smått

      Så har han fått min kjærlighet, min omsorg og min trøst,
      Eg drite i ekspertene – han komme alltid først!

      Eg vugge og eg synge, me smile og ler,
      Når eg legge meg om kvelden, så ligge han og her

      Eg stryke på og kose med, heilt te han sovne,
      Han får ligga på armen min, heilt te an dovne

      Eg gjørr det med glede, det e jo så flott!
      Å kosa og elska det gjørr jo så godt!

      Eg nyte kvert sekund, finne lykke i ditt smil,
      For du e min lille gutt så lenge som du vil 🙂

    41. Men har du prøvd å lage all mat fra bunnen? (Ammehjelpens ekspertråd ved tette melkeganger, antar det gjelder for dårlig søvn også)

    42. 🤣🤣🤣Herlig, kjenner meg igjen her ja. Ler, og gråter litt, men ler mest…. For det er jo så ufattelig slitsomt. Hadde ei som våknet mellom 8 og 12 ganger om natten det første året! Hun er snart 3 og nå har vi netter hvor hun sover gjennom, innimellom, så ja – det blir jo bedre. 😊

    43. Tusen takk!! Dette og innslaget på god morgen Norge gjorde morgenen min bedre. hilsen søvnløs siden 2015 <3

    44. Frøken født i 2017 som ikke trenger søvn… prøvd alt mulig av idiotiske råd og behandlinger. Hun har ikke tid til å sove, hun skal utforske verden – uavhengig hva klokka er!
      «Har du prøvd å…»
      «Ja, vi prøvde det i tre uker uten bedring»
      «Da har du sikkert gjort det feil»
      Noen ganger har jeg «dagdrømt» at jeg kjører av veien på vei til jobb, havner på sykehus (uten alvorlige skader), men at jeg må ligge der i noen netter til overvåkning – bare så jeg kan få ligge i en seng og slappe av. Man blir helt kokko av disse søvngreie. Det blir bra til slutt… det tar bare så laaaaaaang tid.
      Heia alle mammaer og pappaer – barn gjør oss til superhelter!

    45. En ny anbefaling, men bare må😃
      Har hatt to barn som ikke har villet sove, men har brukt refleksologi/fotsone, og det har hjulpet veldig bra til begge to. Anbefales på det sterkeste👍 Lykke til

    46. Føler med deg💕 godt å vite at man ikke er alene, d føles litt sånn noen ganger 😌 jeg har riktignok bare et barn, men søvnløse netter er ille uansett. Har fått mange råd, har prøvd noen av de. D som funker best er hvis h*n får sove sammen med meg, så da gjør vi bare d foreløpig. Det værste var når en bekjent av meg sa at jeg ikke fikk lov å klage om jeg ikke hadde prøvd alt 😔
      Hold in there! Hilsen kanskje like trøtt mamma💖

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg